Vinter, innadvendthet og ro

Vinteren er definitivt her.

Kuldegrader, snø, is, mørke morgener og mørke ettermiddager. 

Trærne står nakne, med all næringen bevart i røttene, ute av syne. Plantene trekker ned i grunnen, gjemmer seg i knoller og frø under bakken og snøen. 

Pinnsvin og insekter er gått i dvale, med forbrenning og kroppstemperatur skrudd ned til minimum for å klare seg gjennom vinteren. Bjørnen er gått i hi, sover seg gjennom den kaldeste tiden. Elgen senker temperaturen og hjerterytmen. Fulgene trekker til varmere strøk, eller tilpasser seg så godt de kan hvis de overvintrer. I solsiden av treet ved sol, i lesiden ved vind, gjerne i flokk.  

Hvilke tiltak gjør vi mennesker når vinteren kommer? 

Ofte kan det gå lang tid mellom hver gang vi ser naboer om vinteren, i motsetning til sommeren der livet yrer utenfor. Vi fyrer i huset og kler godt på oss. 

Men hvordan er det med det mentale? Klarer vi å akseptere lavere lagre av energi? At søvnrytmen kanskje roter seg til i takt med mangelen på dagslys? At mørket fører med seg mer melankoli, mindre kribling og yrhet?

Eller forventer vi at vi kan kjøre på i samme tempo som vi alltid gjør, uten konsekvenser?


En studie på 9000 Tromsøværinger viser at nordmenn tåler vinteren bedre enn mange andre på tilsvarende breddegrader. Og forfatteren av studien mener dette har sammenheng med holdningene våre. Istedet for å grue oss for vinter gjør vi det vi kan for å tilpasse oss og gjøre det koselig. Stearinlys, bål i peisen, hytteturer, julelys, skigåing og blåtime gjør at vi lettere kommer gjennom på en god måte.

I en spørreundersøkelse fra samme studieforfatter (i samme artikkel som er linket til over) ser det også ut til at jo lenger nord i Norge man kommer jo mer positivt innstilt er folk til vinteren. Lengre sør er man mindre positiv. 

Kanskje er dette fordi det blir mer naturlig å tilpasse seg jo mer tydelig vinteren viser seg? Når det blir vankeligere å ignorere forskjellen fra resten av året? Lettere å gi etter uten motstand? Omfavne det som er?

Vanlige og viktige tips for vinteren, som de fleste av oss nok er godt opplært i, er D-vitamin, dagslys og fysisk aktivitet. Skitur og multivitaminer.

Men holdningene våre og kontakten innover med oss selv er vi kanskje ikke like bevisst på betydningen av?

Når vi tar vare på denne kontakten innover blir det lettere å lytte til kroppen. Kjenne etter hva den trenger. Litt yoga eller mindfulness, flere timer med søvn, en kopp kakao eller te, kanskje et varmt bad. Eller kanskje litt fri når det endelig er sol? Kle godt på seg og komme seg ut for å kjenne solstrålene i ansiktet? 

Det er ikke alltid i hodet som gir oss de met effektive løsningene. Kroppen vet ofte best.

Hva trenger du akkurat nå for å bli bedre venn med vinteren? ❤️

* * * * ❄️ * * * *