Ubehag og tilstedeværelse

Er du opptatt av å være tilstede i hverdagen?

De fleste av oss har nok hørt at det å være mer tilstede i hverdagen er noe som gjør livet bedre. «Bare vær mer tilstede!» så vil livet gå mye mer på skinner, ha en helt annen flyt. 

Men hvordan er vi egentlig mer tilstede? 

Og hvis vi løser dette mysteriet og faktisk er mer tilstede, hvorfor kjennes det ikke alltid godt? Hvorfor drar rastløsheten oss tilbake til smarttelefonen? Til underholdning eller stimuli som søtsaker eller Netflix? 

Hvorfor er det så vanskelig å bare være?

🌱

I mange år mediterte jeg minst en time om dagen. Jeg brukte daglig masse tid på meditasjonsteknikker som skulle gi mer tilstedeværelse i hverdagen og gjøre meg mindre stressa og mer lykkelig.

Og det er ikke tvil om at denne timen med daglig meditasjon lærte meg mye, men samtidig følte meg ikke nødvendigvis så mye lykkeligere. Ofte kjente jeg på mye uro, og på frustrasjon over hvorfor det fremdeles skulle være så vanskelig å flyte på en lykkelig sky av myk tilstedeværelse selv etter 13 år med daglig meditasjon.

Litt etter litt oppdaget jeg at det kanskje var min egen forestilling av livet som var utfordringen. At målet om å flyte ubekymret på en opplyst lykke-sky kanskje ikke var så realistisk, og at det å bli kvitt den indre uroen kanskje ikke var nødvendig for å leve et godt liv. 

Som en klok dame jeg snakket med lørdag satte godt ord på; vi må lære å «leve med». Leve med utfordringene, med sykdom, med skavanker, og akseptere at det er som det er. Kanskje ikke alt trenger å bli annerledes for at vi skal leve gode liv? Kanskje ubehaget og uroen er noe vi kan øve oss på å være med, istedet for å flykte fra?

Samtidig erfarer jeg daglig at verktøyene jeg har lært meg etter jeg ble syk, og som jeg nå underviser flere ganger i uka, hjelper både meg selv og menneskene rundt meg til å bli mer tilstede i hverdagen. Gjør det lettere å kjenne innover, og å tørre og være med det som er. 

Gjennom MediYoga, med fokus på pusten og med rolige fysiske øvelser kombinert med oppmerksomhet innover øver både jeg og deltagerene mine opp en større evne til å være med det som er, her og nå. Og ikke flykte.

Mange av deltagerene mine gjør dette kanskje bare en gang i uka, 90 minutter i treningssalen på Grorudhuset, men de deler likevel hvilken forskjell det gjør. I situasjoner på jobben, i vanskelige situasjoner man møter på som foreldre, med familiemedlemmer, eller i hverdagen i kø og på vei til og fra hverdagens gjøremål.  

Og spesielt får jeg tilbakemeldinger etter perioder det har vært opphold i undervisningen noen uker, der flere forteller hvor dypt de har savnet det og hvor «uregulert» kroppen oppleves når de har vært borte fra verktøyene lenger enn de er vant med.

Denne kombinasjonen med tilstedeværelse gjennom kroppen og pusten, sammen med aksept for det som er; -«å leve med» heller enn flykte fra, har blitt min daglige medisin for et bedre liv. Et liv jeg ikke ønsker meg vekk fra, der jeg ikke har som stadig mål å oppnå en annen og bedre hverdag.

Og jeg er nå hellig overbevist om at tilstedeværelse er lettere når man er i kontakt med kroppen sin. Når man jobber med og gjennom kroppen, og ikke bare med hodet. Meditasjon etter fysiske øvelser og kontakt virker mye mer effektivt for meg enn bare meditasjon alene.

Hvordan er det med deg? Har du mange ting du flykter fra i hverdagen? Mye uro du demper med stimuli, underholdning, søtsaker, smarttelefon, Netflix eller annet som tar deg vekk fra livet her og nå?

Send meg gjerne en mail på [email protected] og fortell! 🥰

Varme hilsener fra Hanne