Pust og CO2-nivåer i blodet vårt

Da jeg tok kurs i pusteveiledning for to år siden lærte jeg masse om hvordan pusten påvirker den kjemiske blandingen i kroppen vår; balansen mellom oksygen og karbondioksid / CO2. Dette er et utrolig spennende tema som mange mangler kunnskap om eller lærer feil. Derfor vil jeg skrive litt til deg om dette idag.

Mange av oss har blitt instruert under pusteøvelser til å tenke at vi puster inn oksygen og ut CO2, at oksygen er det vi ønsker i kroppen og at CO2 er et avfallsstoff vi vil ha ut av kroppen. Dette tildels riktig, men det er også en veldig forenkling som utelater viktig kunnskap om hvilken rolle CO2 spiller i kroppen vår.

Når vi puster for raskt i hverdagen, som veldig mange av oss gjør, kvitter vi oss med mer CO2 enn det som er bra for kroppen vår. 

For visste du at du trenger et visst nivå av CO2 i blodet for at oksygenet skal få komme ut i cellene? 

En av grunnene til at CO2 er viktig i kroppen vår kalles «Bohr-effekten», og det er den jeg vil dele med deg her idag.

Dette med hvordan nivået av CO2 i blodet vårt påvirker opptaket av oksygen i cellene våre ble oppdaget i 1904 av en dansk fysiolog kalt Christian Bohr. 

Litt grunnkunnskap er likevel greit før jeg forklarer denne Bohr-effekten: 

Cellene våre trenger oksygen for å produsere energi, og de lager «avfallsproduktet» CO2 i denne prosessen. Vi er derfor avhengig av oksygen inn i cellene og CO2 ut av cellene. Hvis vi ikke får nok oksygen inn i cellene vil ikke cellene være i stand til å produsere energien vi trenger, og energien de forsøker å produsere vil i tillegg medføre økte nivåer av melkesyre (anaerob energiproduksjon). 

Det Christian Bohr oppdaget i 1904 er enkelt forklart at proteinet hemoglobin som transporterer oksygen gjennom blodårene til cellene våre, og «avfallsproduktet» CO2 ut av cellene og til lungene våre så vi kan puste det ut, trenger rett og slett høye nok nivåer av CO2 i blodet for å gi slipp på oksygenet på riktig sted. Hvis vi har for lite CO2 i blodet vil ikke hemoglobinet gi slipp på oksygenet der det skal, og oksygenet blir istedet med transporten videre i blodet. Dermed får ikke cellen ny oksygen, og den får ikke kvittet seg med CO2, som skulle byttet plass med oksygenet og blitt med hemoglobin-proteinet videre..

Derfor trenger vi altså et visst nivå av CO2 i blodet for at transporten av oksygen skal frigjøre oksygenet til cellene og plukke opp CO2 før den drar videre. 

Dette er Bohr-effekten og grunnen til vi trenger nok CO2 i blodet.


Men hva styrer CO2-nivåene i blodet, og hva kan vi gjøre for å få riktig balanse?

Det er nivåene av CO2 i blodet vårt som styrer refleksen for når vi puster inn. Når det har bygget seg opp så mye CO2 i blodet som vi er vant med å tåle setter kroppen igang pusterefleksen vår, og vi får trang til å puste inn.

Ulempen med hvordan denne refleksen utløses er at hvis vi over tid har pustet for raskt og dermed vennet kroppen til å tåle for lite CO2 så vil denne refleksen utløses for tidlig. Den vil opprettholde den usunne balansen vi er vant med, heller enn å gi oss optimal menge med CO2.

Derfor er noe av det viktigste vi jobber med når vi øver på riktig pust akkurat dette med å puste langsommere, for å øve oss litt etter litt til å tåle at det bygger seg opp høyere nivåer av CO2 før pusterefleksen vår slår inn.

Dette kan vi trene på gjennom pusteøvelser der vi utvider toleransen litt etter litt. Gjennom øvelser som gir oss dyp, rolig pust kan vi gradvis trene refleksen til å gi oss en sunnere balanse. 

Det finnes utallige øvelser for dette, Lange, dype åndedrag, trekantpust, firkantpust, 1:2-pust, øvelser der du holder pusten og mange, mange andre teknikker. Det finnes også teknikker for å forlenge utpusten, som hviskepust (Ujjayi pranayama), å puste ut gjennom smale lepper eller å puste ut med s-lyd.

Alle pusteøvelser du gjør som gir deg langsommere pust (færre inn- og utpust i minuttet) vil hjelpe deg å bygge opp toleransen din for høyere CO2nivåer i blodet, og dermed hjelpe mer oksygen inn i cellene dine.

Derfor er dette med å øve på langsom pust superviktig for helsa og for optimal produksjon av energi i kroppen. Hvis kroppen din ikke produserer nok energi, og du sliter med for eksempel utmattelse, er dette ekstra viktig å tenke på, da kronisk rask pust i seg selv vil gjøre at cellene ikke får oksygenet de trenger for å produsere energen som trengs, og melkesyren som da følger med kan gi deg smerter og ubehag i kroppen.


I tillegg til dette med Bohr-effekten er CO2 også en vasodilator, noe som betyr at den får blodårene til å slappe av og utvide seg. Med for lave CO2-nivåer i blodet vil blodårene trekke seg sammen, noe som vil føre til dårligere blodsirkulasjon, som også hindrer oksygen og andre næringsstoffer å komme dit de trengs. Som for eksempel til hjernen.

For å selv oppleve hva for rask pust gjør med kroppen din så prøv å puste veldig raskt/  hyperventilere en liten stund (ikke så lenge at du besvimer). Du vil ganske raskt merke svimmelhet, prikking i fingre og rundt munnen, nummenhet, ørhet i hodet, kanskje hjertebank. Da kan du selv tenke deg effektene av for rask pust over tid på kroppen din. (Besvimelse ved hyperventilering er kroppens måte å ta over kontrollen ved farlig lave nivåer av CO2 i blodet)

Så da vet du litt mer om kjemien i blodet ditt og hvordan du kan påvirke denne gjennom pusten!

Ha en nydelig høsttorsdag 🍁

Varme hilsener fra Hanne