Om vagusnerven

Ny uke, nytt tema!

Denne gangen skal det handle om vagusnerven.

På instagramsiden min får jeg opp masse reklame for vagusnervestimulering.

Det kan tenkes at dette sier mer om mine særheter enn om hva som er normalt, og at det ikke i det hele tatt er det du får daglig reklame for, men det er likevel helt klart en voksende trend dette med å bruke ulike former for stimulering av vagusnerven i forsøket på å behandle forskjellige sykdomstilstander.

Det er også gjort forskning på vagusstimulering med ulike instrumenter som viser gode resultater både for depresjon, epilepsi, overvekt og hodepine.

Andre studier som er underveis for å se om dette kan ha gode resultater også på disse områdene er blant annet anti-innflammatorisk behandling. Diabetes, Alzheimer, IBS, artritt, hjertefeil og behandling av slagpasienter er noe av det det undersøkes om kan ha positiv virkning av vagusnervestimulering. Studier er underveis også når det gjelder POTS, fibromyalgi og ME/CFS

En av disse studiene foregår ved Oslo universitetssykehus, og undersøker effekten av meditativ pusting og vagusnervestimulering på smerte og velvære hos de som sliter med kronisk utbredt smerte og fibromyalgi. 

Men hva er egentlig vagusnerven? Og hvorfor kan denne spille så stor rolle i behandling av sykdommer?

Vagusnerven er den største hjernenerven vår, og den eneste som går ut av hodet til resten av kroppen. Den består egentlig av to nerver, og har navnet fra vagabond / vandrer, ettersom disse nervene vandrer til så store deler av kroppen. Vagusnerven har utløpere til nesten alle organer i bryst- og bukhule.

Her er link til en bra illustrasjon

Vagusnerven er hoveddelen av det parasympatiske nervesystemet vårt, altså den delen av nervesystemet som roer oss ned, og senker stressnivået.

Hvis du ikke allerede har lest forrige ukes blogginnlegg om nervesystemet, finner du det her.

Når vagusnerven blir stimulert sendes signaler som forteller hjertet hvor fort det skal banke, til lungene om hvor dyp pusten skal gå, og til fordøyelsessystemet om at det skal sette igang. Mange andre viktige funksjoner som hjelper kroppens evne til restitusjon og reparasjon er også avhengige av signaler fra vagusnerven.

Vagusnerven fremmer det motsatte av stress, adrenalin og kortisol. Når du finner gode måter å stimulere disse nervene på har du et fantastisk middel til å hjelpe kroppen til bedre helse.

Men hvordan stimulerer vi vagusnerven når vi ikke har alle disse dyre instrumentene som brukes i forskningen?

Vagusnerven passerer gjennom to steder som gjør den lett tilgjengelig for påvirkning for oss som driver med MediYoga, pust og meditasjon.

Den går nedover i halsen, hvor den kan stimuleres av vibrasjoner, og den går gjennom et hull i den største pustemuskelen vår; Diafragma, hvor vi kan stimulere den gjennom dyp pust.

Dyp pust er den mest kjente metoden folk flest vet de kan bruke til å roe ned kroppen og stresse mindre. 

"Pust med magen", får vi gjerne høre, uten noen mer utdypende forklaring, men det er ikke selvsagt at det gjør at vi puster riktigere og dypere.

Likevel er det en stor sannhet i dette med å puste med magen. Når vi puster riktig og får med diafragma på pustingen vår dyttes organene i bukhulen nedover og utover, og magen blir dermed større, men riktig diafragmapust innebærer også at diafragma får bevege seg fritt hele veien rundt, ved de nederste ribbeina. Ikke bare ved magen.

Her ser du en 3D-film som viser diafragmamuskelen.

Vagusnervene passerer gjennom et hull i diafragma sammen med spiserøret, og når vi bruker diafragmamuskelen i den dype pusten påvirker vi disse nervene. Ved høyt stress og overfladisk pust er pulsen vår omtrent lik på innpust og utpust.  Når vi får kontakt med den dype pusten og diafragma, sendes signaler fra vagus som gjør at pulsen vår går litt opp på innpust, og litt ned på utpust, og stresset i kroppen vår senker seg.

Det er denne "hjerteraten" de moderne pulsklokkene bruker til å måle stressnivåene våre. Du har kanskje hørt om HRV (Heart rate variability) som et mål på stressnivå? Måten de moderne klokkene måler stress er ved å måle om pulsen vår ligger jevnt (høyt stress) eller om den varierer mellom innpust og utpust. Jo større variasjon vi har i pulsen på innpust og pulsen på utpust jo mindre stressa tolker klokka at vi er.

Og her er hemmeligheten. Får vi tak i diafragma gjennom den dype pusten påvirker vi vagusnerven, og den sender signaler som senker stressnivået vårt. Siden pulsen går ned på utpust er fokus på lang utpust den aller mest effektive måten å senke stressnivået i kroppen vår. Dype pusteøvelser der du får tak i diafragma er derfor første skritt til lavere stress, og det å gjøre utpusten lengre enn innpusten er neste skritt.

Det andre stedet vi kan påvirke vagusnerven er i halsen. Når vi synger, chanter, nynner eller hvisker jevnt stimulerer vi vagusnerven gjennom vibrasjon. 

Det er ikke uten grunn at chanting og synging av mantra er en stor del av østlige tradisjoner, og at mange kulturer har sang rundt leirbålet som en viktig tradisjon. Strupesang og joiking er andre eksemler på metoder som roer nervesystemet på denne måten. Og roen vi formidler gjennom vuggesanger roer barnet mer enn mye annet.

Idag deler jeg to øvelser med deg, som du kanskje har vært borti før hvis du har vært på epostlista mi en stund, men de er så nyttige og gode at det ikke kan skade å dele dem igjen og igjen.

Lange dype åndedrag er en god øvelse for å få pusten dypere, og få tak i diafragma.

Og øvelsen Hviskepust er en fin hjelp både til å gjøre utpusten lengre, og til å påvirke vagusnerven i halsen.

Hvis du ønsker enda litt mer input om dette, og er komfortabel med engelsk, er dette en super video som snakker om samme tema, fra pustecoach-læreren min Lucas Rockwood. Denne har også en fin pusteøvelse på slutten.

Ha en nydelig helg, og følg med på nytt bloggtema neste uke.

(Hvis du ønsker påminnelser om disse blogginnleggene, meld deg på epostlista i skjemaet nederst på siden.)

Varme hilsener fra Hanne