Om å gjøre pusten til en venn

Kanskje du er en av de synes oppmerksomhet på pusten er utfordrende? 
Som synes det er tungt eller vanskelig med pusteøvelser?

Eller kanskje du synes dette med "tilstedeværelse i hverdagen" enten er et mysterium hvordan få til, eller bare ikke føles godt? (Som jeg skrev om i forrige blogginnlegg)


Idag sitter jeg i sola på terrassen og leser Audun Myskja’s bok «Pust». Han beskriver så fint dette med å gjøre seg venn med pusten! Og om hvordan man kan «overvinne livsangsten» med å blir venn med pusten.


For mange kan det være følelsesmessig utfordrende med oppmerksomhet på pust. 

Spesielt hvis man bærer på mye traumer eller sorg kan det som ser ut til å være kjempeenkelt for "alle andre" oppleves som en blytung følelsesmessig jobb.

I MediYogatimene jeg underviser på Grorudhuset er det ofte under pusteøvelser jeg ser tårene begynner å renne hos deltagere. Når pusten går dypere og begynner arbeidet med å løsne på harde barrierer får man en kontakt med seg selv som både kan være uvant, tung og for noen; skremmende. 

Kanskje man kjenner på angsten for å gi slipp, for å føle alle de vanskelige følelsene man tidligere har holdt på avstand ved å holde pusten eller puste mer overfladisk.

Kanskje man kjenner på en panikkfølelse av å ikke vite hva som kan skje hvis man slipper fullt til det som kommer opp.

«Enkle» pusteøvelser kan rett og slett oppleves ganske tunge og vonde.

Derfor har jeg lyst til å dele med deg det jeg sitter og leser idag, som treffer meg og som er en vakker beskrivelse av min vei inn til et godt forhold til pusten. Som setter nydelig ord på veien til å gjøre pusten til en venn og en viktig medhjelper i hverdagen.

Audun Myskja starter (kapittel 5 i boka, "Oppmerksom pust") med denne oppfordringen:

Glem et øyeblikk alt om riktig pust. Glem alle høye stemmer - min inkludert - som forteller deg hvordan du skal puste.

La pusten gå inn og ut. Ikke bedøm eller prøv å forbedre den. vær bare tilstede i pusten, som om du bli pustet. Du er åndedrettet.


Neste punkt beskriver han sånn: 

Bli klar over en observatør, en våken del av deg som er i stand til å sanse, den delen av deg som er "i verden, men ikke av verden"

Han beskriver en observatør som er taus og nærværende, og som skiller seg fra den indre kritikeren eller kommentatoren. Som skiller seg fra stemmen som kommer med nedsettende kommentarer til oss selv eller andre, med upassende innspill på feil tid, og som dømmer og bedømmer enhver situasjon.

Så oppfordrer han til å la oppmerksomheten «smelte inn i pusten og dra seg ut av pusten, slik at du får en sterk fornemmelse av å være totalt oppslukt og totalt nærværende og samtidig våken og observerende». 

🌿

Med denne beskrivelsen setter han ord til en opplevelse som i min erfaring er essensiell å få bedre kontakt med oss selv og kroppen vår, og som i min erfaring kan transformere hverdagen og livene våre. 

Bare denne evnen til å være med pusten, å observere pusten, kan gjøre en stor forskjell for hvordan vi forholder oss til øyeblikket, til her og nå, for resten av livet. 


Han beskriver en opplevelse som for meg har vært den viktigste læringen jeg har gjort meg gjennom år med en stressende og prestasjonskrevende jobb, små barn og alt for mange verv, gjennom sykdom som til slutt fikk meg sengeliggende med kronisk utmattelse, og veien tilbake til livet igjen derfra. 

Jeg har gjennom pust, MediYoga og meditasjon lært meg et annet vennskap med kroppen og pusten som rett og slett gjør livet mer verdt å leve. Som gir livskvalitet, og som gjør at jeg blir mer og mer venner med meg selv.

Og denne kontakten og vennskapet med pusten har for meg vært den aller viktigste lærdommen. Tilstedeværelse gjennom kroppen, gjennom det fysiske.

Er du en av de som sliter med pusteøvelser? 

Som sliter med følelsene som kommer opp, kanskje med angst og panikk? Som opplever at pusteøvelser eller oppmerksomhet på pusten er noe du nesten gruer deg til?

Test ut denne beskrivelsen til Audun Myskja og fortell meg om denne kan gjøre en forskjell for deg 🌸

Prøv den ut noen minutter, til det er akkurat passe, og avslutt når du kjenner det er nok for deg.

Fortell meg om denne myke tilnærmingen til å bli venn med pusten, uten noen bedømmelse av hva som er riktig eller feil, kan være en inngang til et bedre forhold til pusten din som en medhjelper istedet for motstander.

Mailadressen min er [email protected]

Ha en fortsatt nydelig søndag, fridag og langhelg 🥰🌸

 

Varme hilsener fra Hanne