Motstand

I mange år var jeg medlem i en spirituell organisasjon som underviser meditasjon.

Det er både positive og negative ting med sånne miljøer, og de negative (og lite demokratiske) gjorde at jeg etterhvert trakk meg ut, men en av de viktigste lærdommene jeg har tatt med meg videre og som jeg er evig takknemlig for er forholdet mitt til motstand.

Erfaringen med hvor stor forskjell det gjør for livet mitt og hverdagen min om jeg klarer å gi slipp på motstanden min mot det som er her og nå.

Mange spirituelle lærere fra ulike retninger underviser former for positiv tenkning. De lærer bort å se ting som "perfekte som de er", "meningen", eller at alt er akkurat som det skal være. Det er mange flotte ord, men dette med "positiv tenkning" er absolutt ikke det som har gjort susen for meg.

I min erfaring er det mye mer verdt å ikke dømme noe som hverken positivt eller negativt. Ting er som det er, og klarer vi å forholde oss til akkurat dette, at det er som det er, akkurat nå, og ikke ha motstand til det som allerede har skjedd, kan det transformere hvordan vi har det med oss selv. Hvordan vi takler hverdagen vår.

Det å ha motstand mot det som skjer oss påvirker nervesystemet vårt. Vi opplever stress og blir ikke tilfreds med livet.

Men har du tenkt på det at disse ideene om hvordan ting kunne vært, hvordan det «burde» vært, hva som "skulle" vært annerledes, bare er hypotetiske tanker i hodet vårt?

Hvis vi klarer å se at alle disse ideene om burde og skulle bare bor i tankene våre blir det lettere å være her og nå med det som skjer, uten motstand.

Det eneste vi har kontroll over er hvordan vi forholder oss til det som er, akkurat nå i dette øyeblikket. 

Møter du livet ditt med en holdning der du spiller kortene du er utdelt på best mulig måte? Eller bruker du energien din på å ha motstand mot kortene du har fått utdelt? 

Lar du livet dra deg inn i virkeligheten din mens du stritter imot? Eller ser du etter beste løsning på det som tross alt er realiteten?

Det å ikke ha motstand mot det som allerede har skjedd betyr ikke at vi skal sitte passivt på sidelinjen å se på ting som skjer, uten å forandre det vi kan gjøre noe med. 

Hvis jeg ser at jeg kan velge mellom å gjøre en positiv forskjell, eller passivt la livet skje meg, er det ingen tvil om hva jeg ville valgt. Jeg velger aktivt å gjøre en forskjell hver dag.

Men i øyeblikket noe allerede har skjedd vil det ikke forandre seg uansett hvor mye vi ønsker det skulle vært annerledes. Og i det øyeblikket vi oppfatter med bevisstheten vår at noe skjer, har det allerede skjedd. Muligheten til å forandre det som skjedde for 2 sekunder siden er allerede borte. "Historien" har allerede gått sin gang.

Da er de to eneste mulighetene våre enten å forholde seg til det som har skjedd, eller vi kan ha motstand og bruke energi på å ville det annerledes.

Min utfordring til deg idag er å leke med dette i uka som kommer:
Når du kjenner motstand mot deler av livet ditt, kjenner at du ønsker ting var annerledes, hadde skjedd på en annen måte; kan du la oppmerksomheten gå til her og nå? Til pusten, pulsen, lydene eller det du ser rundt deg?

Kan du være med det som er, bare dette øyeblikket? Tåle det som rører seg i deg akkurat nå? Puste gjennom det?

Kan du stå i det som er virkeligheten din, akkurat nå, bare akkurat dette lille øyeblikket?

Merker du noen forskjell?

Lek med dette neste gang du kjenner trang til å stritte imot virkeligheten din.

Og skriv gjerne til meg om hvilken opplevelse du sitter igjen med etter å ha prøvd!

Ha en nydelig høstferietid, uansett om du har ferie eller ikke 🥰🌸


Varme hilsener fra Hanne