Mentalt stress og takknemlighet

For to dager siden kom jeg hjem fra tur, og nå vil jeg gjerne dele med deg hvilke refleksjoner jeg gjorde meg på en parkbenk i London sentrum tidligere denne uka 😃

———-

Mandag 18. mars 24 kl 12:

Akkurat nå sitter jeg på en benk i en park i London, kjærestetur i to og et halvt døgn, med 21000 skritt på skrittelleren fra igår, over 13.000 allerede idag, og klokka er 12.

Kontrasten til hva jeg var istand til for få år siden, da utmattelsen var på det verste og jeg var sengeliggende nesten døgnet rundt, til hva jeg kan gjøre nå er ganske så stor. Og takknemligheten og vissheten om at dette ikke er en selvfølge er minst like stor.

Grunnmuren på denne veien har vært MediYoga og pust, som du som har fulgt meg en stund nok har fått med deg.

Det jeg imidlertid blir stadig blir mer oppmerksom på er hvor mye også det mentale stresset mitt påvirker kroppen fysisk.

Som da jeg satte meg i taxien kl 5 om morgenen for litt over et døgn siden, for å dra til Gardermoen, og all oppmerksomhet var på alt jeg kanskje hadde glemt. Jeg gikk mentalt igjennom pakkelista med høye skuldre av tanken på at et eller annet viktig kanskje ikke var med.

Så la jeg plutselig merke til hvor stressa jeg var. Jeg merket de velkjente sammentrekningene i kroppen som kommer med stresset, verden som skrumper til kun bekymringer, pusten som holdes og skuldrene som er alt for nærme ørene.

Jeg tok en titt på Garminklokka mi, som måler stressnivåer, og stresset var (som jeg allerede hadde gjettet) «høyt» og rødt på skalaen. 

I samme øyeblikk gikk det opp for meg hvor lite sannsynlig det var at kontrollfreaken som jeg tross alt er ikke hadde pakket hver minste lille ting jeg trengte.

Bare ved å bli bevisst på dette, og så flytte oppmerksomheten mykt over til det faktum at jeg var på kjærestetur, at gatelysene fra en sovende by fløt forbi utenfor bilvinduet, at vi satt der sammen, på vei vekk fra forpliktelser og hverdag, vekk fra siste snøværet midt i mars og til blomstrede rosa trær i Londonparkene, gjorde at det ikke tok lang tid før klokka viste «hvile» og blå verdier på stresskalaen. Nesten som ved god søvn.

Det var litt av en aha-opplevelse å ta med seg videre, og ikke minst en jeg fikk såå lyst til å dele med deg!

Videre på turen vår har jeg flere ganger tatt meg i å se tilbake på hvor mye energi jeg de siste årene har brukt på bekymringer, høye skuldre og «mammastress», som jeg nå lettere og lettere slipper tak i nå som barna er blitt større.

Gjennom å bli syk har jeg også lært masse om å slippe tak i andres forventninger. Senke kravene til meg selv, og prioritere det å ha det godt foran det å være flink og effektiv.

Og her jeg nå sitter på en benk i parken, med sothøner, en storskarv og en svane som kjemper om brødbitene barna kaster mot dem fra nabobenken, er dette noe av det jeg ser aller klarest; takknemlighet er virkelig en stor demper av stress!

Det å kunne flytte fokuset fra det som mangler, fra det som haster og fra det som forventes, og flytte det mykt over til hva man er takknemlig for, hva man er tilfreds med og setter pris på, akkurat nå, gjør en stor forskjell på stressnivået. 

Takknemlighet hjelper også på evnen til å være tilstede her og nå. 

Jo mer takknemlig jeg er jo mindre grunn får jeg til å mentalt rømme fra det som foregår i opplevelsen min akkurat her og nå. Hverken inn i tanker eller inn i smarttelefonen.

Og både tilstedeværelse og lavere stressnivåer vet jeg jo at hjelper på helsa. 

Jeg vet også at mer tilstedeværelse og lavere stressnivåer er mye av forklaringen på hvor langt jeg har kommet meg på veien fra sengeliggende med utmattelse og mot en bedre hverdag.

Når man øver på å bruke sånne verktøy virker det kanskje ikke like raskt som en pille ville gjort, og man blir lett utålmodig.

Over tid er det likevel potensielt mye mer effektivt å daglig gjøre disse små forskjellene, de små tiltakene i hverdagen, heller enn å gå til legen og få en pille som kanskje ikke gjør så mye mer enn å dempe symptomer på den stressende livsstilen vi har vent oss til.

Høyt blodtrykk, utbrenthet, nakkevondt, migrene, søvnproblemer, diabetes, og ikke minst utmattelsestilstander påvirkes i høyeste grad av stressnivåer. 

Stress ødelegger kroppen vår og helsa vår, uansett hva stresset kommer av. 

Det er ikke alt stress man klarer å gjøre noe med, men det å bli bevisst på de små forskjellene vi kan gjøre, daglig, gir store gevinster på sikt.

Noen minutter hver dag med økt bevissthet kan ta oss mye lengre og med større resultater enn vi kanskje ser for oss.

Så hvis daglig pust og MediYoga er steg som oppleves store for deg akkurat der du er idag, akkurat her og nå, kan du kanskje begynne med en liten dose takknemlighet?

Hvem vet hvor det kan føre deg noen år fra nå? 😊