Kontakt innover

Temaet «kontakt innover» har kommet opp mye for meg i det siste. 

I de periodene jeg selv jevnlig bruker tid på dette med kontakt innover, med meg selv, med kroppen, har jeg det såå mye bedre enn når jeg nedprioriterer denne jobben og dermed lettere mister meg selv i verden utenfor.

Dette kjenner jeg også igjen hos deltagerene mine. Det å jevnlig bruke tiden med øynene igjen, med pusten i takt med bevegelsene, og med meditasjon, gjør helt klart en stor forskjell, og jeg merker godt hvor mye mer nærværende og tilstede de er når de prioriterer dette i hverdagen.

Evnen til å være tilstede i oss selv, observere, legge merke til det som er, her og nå. Være med det, bli kjent med det... Måten denne kontakten innover bidrar til å forebygge at vi mister oss selv i verden utenfor er noe som fascinerer meg mer og mer. Hvor enkelt det er når man har kontakt, og hvor komplisert det virker når vi ikke bruker tiden og verktøyene som trengs for denne kontakten.


Når jeg snakker om kontakt innover (istedet for å ha folk på timene og guide dem innover) merker jeg imidlertid at det er en hake for mange. At mange har et forhold til dette med kontakt innover som er annerledes og mindre gunstig enn det jeg observerer hos deltagerene mine og kjenner selv.

For mange betyr det å ha kontakt innover rett og slett å kjenne etter hvor det gjør vondt eller hva som er galt. Noen har til og med på et tidspunkt fått høre at det å kjenne etter kanskje ikke er så lurt, nettopp av samme grunn; - at man når man begynner å kjenne innover kan ende opp med å legge merke til det som er galt og henge seg opp i det. Noe som helt klart ikke er spesielt konstruktivt.

Så hvordan oppretter vi denne kontakten innover på en god måte? En måte som gagner oss?

Jeg har fundert en del på dette. Jeg vet jo hvordan jeg selv hjelper deltagerene mine med kontakten innover gjennom MediYoga, men det å snakke om det og beskrive det for andre uten samme erfaring er ikke alltid like lett.



Å observere verden utenfor
Jeg ser likevel at de fleste har et helt annet forhold til dette når det gjelder det å observere verden utenfor, og jeg tror derfor at dette er en godt bilde å bruke for og bedre forstå også dette med kontakten innover og hvilket potensial som ligger her.

Det finnes nemlig ganske så mange der ute som tilbyr veiledning i dette med å være tilstede i øyeblikket. Og mange har vært borti forskjellige former for "mindfulle" måter å forholde seg til verden utenfor. Å legge merke til vakker natur, fuglesang, lukter, lyder, vakre blomster, soloppgang og solnedgang er nydelige måter å finne tilstedeværelse i hverdagen på. 

Mange finner også denne kontakten gjennom dyr, der man ikke har språket og ordene som står i veien, men kan kjenne på mer ren energi og tilstedeværelse i øyeblikket gjennom komunikasjonen med dyrene.

Men hvordan oversetter vi dette til kontakten innover?

Mange synes i begynnelsen det er ubehagelig med oppmerksomhet på pust, puls og andre ting i kroppen vår.

Ofte kommer vi lettere i kontakt med følelser vi har holdt på avstand når vi oppretter denne kontakten innover. Dermed er det lett å gi opp raskt, og unngå å gå videre når vi møter denne motstanden.

 

Dette med kontakt innover er ikke noe vi kan tvinge gjennom. Det er noe som må legges til rette for, og på et vis må vi lokke kroppen til å være med. På samme måte som vi kan lære å ha kontakt med verden rundt og være tilstede med det som er så er dette med kontakt innover også noe vi kan lære bare vi har verktøyene som skal til.

Det å kun se etter hva som er galt når vi kjenner innover, og gå inn i tanker om hvorfor, kanskje inn i panikktanker om hva som kan ligge bak vondtene, ubehagene, smertene, blir det samme som å kun legge merke til det som trigger oss når vi går på tur. Mørke bakgater som inviterer til skumle tankerekker, isete bakker der vi kan skli og skade oss, skogen alene om kvelden der hva som helst kan skje. 

Med en fremgangsmåte som hjelper kroppen kan det likevel bli lettere å gå denne veien på en måte som ikke kjennes tung. Hvis vi velger å legge spaserturen vår i dagslyset istedet for de mørke bakgatene, velger pigger på isen, går tur der veien er mer tilrettelagt, så legger vi også bedre til rette for de gode opplevelsene.

Det samme kan vi gjøre med verktøyene for kontakt innover. Istedet for å tvinge oss gjennom, sitte alt for lenge i meditasjon som ikke gjør godt, kjenne alt for godt etter når alt er vondt og triggende, så kan vi heller øve når ting er lettere, og ta pauser når vi trenger. Øve oss på å legge merke til det som er godt, fint, varmt og mykt, heller enn det som er hardt og vondt. Observere det som er istedet for å lytte til stemmene fra kommentatoren i hodet. 

På denne måten legger vi bedre til rette for dette med å legge merke til både de nøytrale og de gode opplevelsene i kontakten innover. Og det blir lettere å observere istedet for å la triggerene løpe av gårde med oss.

Det betyr ikke at vi ignorer eller dytter bort det vi ikke liker, eller det som ligger der i mørke, men vi velger heller å gå turen innover på stier som gjør det litt lettere å velge å gå på tur igjen neste gang. 

Hva er ditt forhold til dette med kontakt innover?
Og hvilke tanker gjorde du deg når du leste dette?

Ha en nydelig fredag og helg 😚