Balanse i hverdagen

Fra ukentlig nyhetsbrev 7. juni 23



Endelig sommertemperaturer i Oslo!

Jeg sitter på terrassen og funderer litt rundt temaet balanse.

Hvilket forhold har du til ordet balanse?

I det moderne, travle samfunnet vårt er det mange ting vi setter høyt. Rikdom, effektivitet, makt, stimuli, forbruk, berømmelse, sterke meninger.

Men hvilken plass har balansen i livene våre? Hvor høyt setter vi balansen?

 

Jorda vår er ute av balanse, samfunnet er ute av balanse, og nervesystemene våre er ute av balanse.

 

Og flere og flere peker på ubalanse i nervesystemet som hovedgrunnen til mange kroniske sykdommer.

Vi bombarderes med stimuli, og sliter tilslutt med å takle selv noen minutters stillhet uten å rekke etter smarttelefonen.

Vi jobber for å tjene til et godt liv, men har ikke tid igjen til å leve.

Vi stresser for å innfri krav og forventninger, og nedprioriterer hvilen til den dagen kroppen selv sørger for at vi får hvile ved at sykdom gjør oss sengeliggende.

Men hva kan vi gjøre med denne ubalansen?

Hvis vi ønsker forandring er det en kjent sak at det er best å begynne med seg selv, heller enn å prøve og forandre andre eller annet.

Uansett om vi ønsker å forandre verden, eller om vi bare vil ha en litt lettere hverdag, så er det oss selv vi må begynne med.

Ofte tenker vi at å forandre er det samme som å forbedre. Vi leser selvhjelpsbøker og leter etter hva som kan gjøre oss bedre, mer opplyste. Vi trener for å bli sterkere og tåle mer.

Resultatet er ofte at vi i den stressende hverdagen løper fra jobb til trening, fra mindfulnesskurs til kjøring av barn til aktiviteter. Vi prøver å presse mer inn i hverdagen, uten å ta noe vekk.

Hva om vi begynner å lete etter balansen først?

Balanse
mellom
Stress og hvile
Aktivitet og ro
Stimuli og stillhet
Sosialt liv og egentid
Jobb og fritid
Våkentid og søvn

Selv om det resulterer i at vi er litt mindre flinke, oppfyller førre krav og forventninger, er litt mindre "perfekte".

Hva er balanse i ditt liv?

Kan du finne litt mer balanse i deg selv?

Kan du trosse stemmene i hodet som har oppdratt deg til å tro at du har mindre verdi om du ikke er flink nok? Produktiv nok? Stressa nok?

Og kanskje kan du finne igjen opplevelsen du lette etter da du balanserte som barn?

Opplevelsen av å forsøke og stå støtt i midten, men likevel ha fullt fokus på å ikke falle til ene eller andre siden? Med blikket stødig, og distraksjonene rundt satt på vent noen øyeblikk?

Ha en stålende onsdag i sola!

Varme hilsener fra Hanne