Å innarbeide nye vaner

For et par uker siden fikk jeg endelig på plass mitt første mini-onlinekurs (gratis) i "MediYoga ved utmattelse".

Da jeg før lanseringen testet videoene ut på mine fantastiske utplukkede prøvekaniner fra Grorudhuset var det flere som delte at noe av det vanskeligste med videokurs er å klare og sette av tid i hverdagen til å faktisk gjøre disse øvelsene jevnlig.

Spesielt deltagerene med barn fant det vanskelig å prioritere det og ta seg egentid.

Hverdagen går kanskje ikke helt opp fra før, og jobb, barn og andre forpliktelser gjør det ikke lettere når energien ikke strekker til. Da kan mangelen på å prioritere egentid fort bli en ond sirkel som trekker deg nedover uten at du ser noen god løsning.

Selv måtte jeg bli skikkelig syk før jeg lærte hvordan. Jeg måtte bli sengeliggende før jeg innså at verden på et vis gikk rundt selv om jeg ikke holdt i alle trådene. Jeg måtte bli så dårlig at hovedaktiviteten for dagen var å orke og sitte ved middagsbordet med familien, før jeg innså at synet jeg hadde hatt på dette med å ta vare på meg selv kanskje var litt forvridd.

Dette med å fungere bedre i hverdagen måtte bli så viktig for meg at jeg var villig til å prioritere dette foran alt annet. Foran det å oppfylle samfunnets og omgivelsenes krav. Foran hensynet til andre.

Det er kanskje ikke lett å se hvor vi kan gi slipp hvis vi ikke enda har nådd dette punktet, men jeg lover deg; jeg har sett mange som ikke har innsett det i tide og har måttet lære den harde veien. Det tar mye mer tid og krefter enn hvis du stopper opp i tide!

Det å ta vare på deg selv, og få helsa på rett kjøl, vil komme alle rundt deg tilgode. Det å ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre gir faktisk mening. Hva tror du er grunnen til at vi får denne beskjeden på flyet? Hvor stor hjelp er du for andre i en krisesituasjon hvis du svimer av underveis fordi du tenker du skal "sette andre først"?

Såh, det var alvorspraten. Hvis du føler deg ganske truffet, men fremdeles nøler med å ta valget om og passe på deg selv så ring meg gjerne. Jeg kan prate lenge om hvilke konsekvenser det kan få å ikke prioritere egen helse! 😅

Når du har kommet dit at du innser viktigheten, og virkelig er klar for å sette helsa et par plasser opp på prioriteringslista, har jeg noen praktiske tips til tilrettelsegging:

1. Yogamatte liggende fremme: 
Hvis du har muligheten til å la yogamatta ligge fremme er dette noe som virkelig letter prosessen med å ta seg tid til øvelser. Du blir minnet på det hver gang du går forbi matta, og du slipper å føle at det er et tiltak bare det og rulle ut yogamatta. Jeg har min yogamatte liggende i stua hele tiden, og rydder den bare vekk når vi får besøk.

2. Egen kalender/timeplan for daglige gjøremål: 
Lag gjerne din egen timeplan som henger på kjøleskapet der du setter inn faste tidspunkt for tid på matta, eller skriv opp tid i en ukesplanlegger/kalender. Skriv det opp som om det er en viktig avtale du har med noen andre, bare at den er med deg selv. (Som er enda viktigere!)

3. Alarm på mobilen:
Hvis du har et spesielt tidspunkt du tenker du kan få gjort øvelser hver dag (for eksempel på morgenen), sett gjerne på en alarm så du husker det! Eller legg ihvertfall inn en påminnelse på mobilen. Det går an å legge inn en fast daglig påminner på mobilen til samme tidspunkt hver dag, med eller uten lyd. Hvis du legger inn påminnelse uten lyd så pass på at den kommer som varsel på låst skjerm så den ikke forsvinner før du har sett den. Så slipper du unnskyldningen at du glemte øvelsene i en ukes tid...

4. Avtal med noen rundt deg at de minner deg på det: 
Både eventuell familie du har rundt deg til daglig og venner/bekjente kan være en god ressurs for å minne deg på å følge opp øvelsene. Kanskje du kan finne noen andre som har samme mål som deg? Så kan dere meldes og rapportere hva dere har fått gjort? Og inspirere hverandre? Når man forplikter seg overfor noen andre er det ofte lettere å gjennomføre. 

5. Begynn i det små!
Fem minutter hver dag er såååå mye bedre enn ingenting. Bare tenk på tannpuss. Det er ikke mange minutter hver dag som skal til for å gjøre en forskjell for kroppen vår.

Så kan det jo tenkes det er andre utfordringer som gjør det vanskelig å gjøre øvelser hjemme. 
Kanskje har du ikke et eget rom du kan gjøre øvelsene? Et sted du kan være uforstyrret?

Da kan jeg bare berolige deg med at det går helt fint å gjøre både pusteøvelser og yogaøvelser selv med barn krypende oppå!! (Det kan være litt utfordrende når de bruker deg som hinder i en hinderløype så du risikerer en fot rett i magen når som helst, men da kan du be dem finne noe annet å gjøre)

Og meditasjon? Det er vel ihvertfall noe som må gjøres alene i stillhet?
-Sinnet ditt er nok ganske ofte en vel så stor distraksjon som noen fysisk person kan være, og det å miste fokuset, for så å finne det igjen, er den aller beste oppmerksomhetstreningen som finnes! Og det er akkurat samme fremgangsmåte for distraksjoner utenfra som distraksjoner fra vårt eget hode.

Begge disse kommer selvfølgelig an på funksjonsnivå. Hvis du er blitt så dårlig at du ikke orker lyder og lys, starter du med pusteøvelsene i senga, der du forhåpentligvis er alene ihvertfall på dagtid.

Selv begynte jeg å mediterte i 2009, da eldstemann var 1 år gammel og jeg fremdeles var frisk og travel, og ikke flink til å sette av egentid. Meditasjonen var da gjerne akkompagnert av barneTV, eller jeg gjorde den sittende på t-banen på vei til jobb med folk snakkende i mobiltelefon ved siden av. Det opplevdes utfordrende i begynnelsen, men viste seg å være super trening!

Da jeg ble syk og sykmeldt fikk jeg alenetid på dagen når barna var på skolen, så etter det har jeg kunnet gjøre øvelsene i ro og fred unntatt i ferier og helger.

Men du, selv om øvelsene kan gjøres i mange situasjoner, prøv likevel å sette av tid som er bare for deg. Lag rom for å prioritere deg selv. Se på mulighetene du har for at noen kan hjelpe. Avlaste litt. Så du får den tiden du trenger for å komme deg på beina. Noen minutter hver dag er sååå mye bedre enn en skikkelig økt en gang annenhver uke.

Og når du har gjort det til en daglig vane, innarbeidet rutinen, så tar det ikke mange uker før du kanskje merker det på både kropp og humør når du ikke tar deg tiden til å gjøre øvelsen. Da føler du trangen, istedet for motstanden. Da er det blitt en vane og koster ikke like mye energi og tankevirksomhet å få til jevnlig.

Jeg har nevnt det før men sier det igjen: Vi overvurderer ofte hva vi kan utrette på en uke, men undervurderer hva vi kan utrette på noen måndeder. 

De små rutinene kan bli til gull hvis du verner om dem. 🌸